av Anne Marie Falck
Published in Arendal Tidende; Review of exhibition at Arendal Kunstforening; Ingunn Vestby / Catrine Thorstensen, 7. feb. 2007
(utdrag)
Kunstforeningen åpener utstillingsåret 2007 med to separatutstillinger. Begga av kvinner. Den ene nytter nål og tråd. Den andre bruker datateknikk.
Er dette en presentasjon av kvinners forskjellige ståsted anno 2007? Broderi kontra data? En feminin verden satt opp mot teknologisk nytenkning? Både ja og nei.
(...)
Hverdagen gjennom virtuelle briller
Catrine Thorstensen presenterer to videoinstallasjoner som begge har et klart meditativt aspekt. Det første som møter en er et stort sammensatt verk projisert over to vegger. Et arbeid som på mange måter evner å kle betrakteren inne, omgitt av kjente ting, hver med sin egen bevegelse. Symbolladete objekter fra forskjellige opplevelsessfærer: film, kunst, tegneserier og fotomotiv. Flere av referansene er feminint orientert, blant annet er vi vitne til en kvinnelig batman.
Tallsymbolikk og assosiasjonsskapende lyder gir installasjonen ekstra puls og rytme. Arbeidet åpner opp for flere lag av tolkningsnivåer. Hun bruker animasjoner for å skape mobiler - eller uroer: bevegelige gjenstander som fanger oppmerksomheten - stadig fra nye vinkler. Kjente synsbilder fra dagliglivet som stadig forandrer form.
Kvinnelig perspektiv
Ved nærmere ettersyn er her også bilder som sees i samme vinkel hele tiden. De gir bare et skinn av endring. Ordet "uro", som også er utstillingens navn, har en dobbeltbunn som gir resonans i møte med dette sammensatte arbeidet. Den mindre installasjonen står i en viss kontrast - især om en leser det med referanse til Magrittes surrealisme: som bilde i bildet. Selve verket er en video med et stillbilde av natur som bakgrunn for et vaiende flagg med den samme naturen tegnet inn. Horisontale linjer i klart adskilte farger som i seg selv refererer til et flagg. Utstillingens klart humoristiske innslag.
Til tross for utstillingenes spennvidde - både når det gjelder valg av materiale og uttrykk, står disse to kunstnerne kanskje ikke så langt fra hverandre som de først syntes å gjøre. De er begge feminister ved at de poengterer sitt kvinnelige perspektiv. Besvisstheten er rettet mot nære ting i omgivelsene, med rammer en ikke ahr herredømme over. De kan begge tokes som på jakt etter erkjennelse. Især overfor kunstens egenart.